benkeplate av eik, eller av noe annet tre for den saks skyld, skal vi ikke ha. klok av skade. tre er behagelig. tre er lunt. tre er godt å ta på. tre suger til seg vann. tre er så langt fra vedlikeholdsfritt som du får det. tre får man hakk i. tre er uaktuelt. vedlikeholdsgenet har ikke fått plass i noen av oss, så pussing og oljing flere ganger i året må vike plass. for et annet materiale.
og gjett om vi har fundert. opp og ned. og frem og tilbake.
smaken av mojo falt først ned på en benkeplate i betong. hva kan vel være mer motstandsdyktig og vedlikeholdsfritt enn det?
men nitid leting etter gode grunner for å velge betong resulterte i at også betong måtte vike plass. betong er ikke vedlikeholdsfritt. betong suger til seg smuss og søl. og får du hakk eller riper i benkeplaten er den så å si umulig å reparere sies det. betong er dyrt. og den kan i tillegg sprekke, og da er løpet kjørt. vi takket nei og fortsatte jakten.
et godt alternativ fikk vi høre, var kompositt av stein i betong-look-a-like. og det kan man finne mange nyanser av.
av erfaring vet vi at stein både tåler flekker, er tilnærmet ripefritt og så å si vedlikeholdsfritt. men de kommer kun i blankpolerte utgaver. og den glansen ville vi ikke ha. benkeplatesmaken av mojo skulle ikke skinne, men være matt. matt. matt. kresen? ja, mulig det.